Ytterst på Ferkingstad ligger gården vår, med Nordsjøen som nærmeste nabo. Her kommer vinden inn fra havet med full kraft, og saltråket legger seg over både hus, jord og planter. Det er et vakkert sted å bo, men ikke nødvendigvis et enkelt sted å dyrke.
Det fikk vi tidlig erfare. Epletrærne ga knapt et eneste eple. Ripsbuskene ble svidd av vind og salt, og hekken vi plantet da vi flyttet inn, ville nesten ikke vokse. Vi ønsket å skape noe fra gården, men først måtte vi finne en vekst som faktisk kunne trives her.
Svaret dukket opp på et sted vi ikke hadde ventet.
Mellom busker, stein og gammelt landskap fant jeg en rabarbraplante. Den sto ikke i noen velstelt kjøkkenhage, men vokste likevel kraftig. Planten kan ha stått der siden tidligere generasjoner av familien min bodde på gården. Den hadde klart seg gjennom utallige vintre, vestlandssomre, stormer og år med saltråk fra havet.
Da kom tanken: Når denne ene planten kunne klare seg så godt, hvorfor skulle ikke flere kunne gjøre det samme?
Eiendommen ble skilt ut fra familiegården på slutten av 1800-tallet. Da den kom for salg, bestemte Ingar og jeg oss for å kjøpe den tilbake. I 2016 overtok vi gården og begynte å bygge vårt eget liv her. Etter hvert kom barna til, samtidig som vi utviklet gårdsdriften med småfe og produksjon av grovfôr.
Jeg ønsket å skape min egen arbeidsplass på gården. Vi hadde sett at planter som vokste høyt over bakken, slet i det åpne landskapet. Rabarbraen holdt seg derimot lavt, likte mye vann og hadde ingenting imot kjølige somre. Den passet nesten mistenkelig godt på en gård som ikke akkurat er utskjemt med sydenvær.
I 2021 kjøpte vi noen poser med rabarbrafrø og begynte å så. Vi drev de små plantene fram innendørs før de var store og sterke nok til å møte været på Ferkingstad. Til slutt satte vi ut 3 600 planter i den første åkeren.
Så begynte ventetiden.
Rabarbra trenger flere år på å bygge seg opp før den tåler ordentlig høsting. Plantene måtte få tid til å slå rot og bli sterke. Høsten 2024 kunne vi endelig gjennomføre den første testproduksjonen. Våren etter kom vår første ordentlige sesong.
Men å dyrke rabarbra var bare halve arbeidet. Nå måtte vi finne ut hvordan den skulle bli til en drikk.
Det fantes få oppskrifter og kurs for oss som ville lage rabarbradrikk for salg. Derfor måtte vi finne vår egen vei. Vi leste det vi kom over, laget prøver, justerte blandingen og smakte igjen. Noen forsøk ble for søte, andre for sure. Målet var en ren og frisk rabarbrasmak – og en fast oppskrift som gjorde at hver flaske smakte like godt.
I bakhodet hadde jeg smaken av råsaften bestemoren min pleide å lage. Det var ikke nødvendigvis en oppskrift vi kunne kopiere, men et minne vi kunne lete etter: smaken av rabarbra, sommer og noe hjemmelaget.
Til slutt fant vi balansen.
Når kundene forteller at drikken minner dem om saften besteforeldrene laget, eller ganske enkelt sier at den «smaker sommer», betyr det ekstra mye for oss. Da vet vi at vi har klart å ta vare på noe kjent – og samtidig skape noe eget.
Fra den første ordentlige sesongen i 2025 har Karmøy Safteri vokst raskt. Vi begynte å selge gjennom REKO-ringen og direkte fra gården. Deretter fant drikken veien til stadig flere kafeer, gårdsbutikker og utsalgssteder fra Skudeneshavn til Haugesund. Flaskene våre har også fått plass i bryllup, konfirmasjoner og andre markeringer.
Samtidig har åkeren fortsatt å vokse. De første 3 600 plantene har blitt til omkring 16 000. Mange av dem er fortsatt unge og trenger tid før de kan gi full avling. Akkurat som Karmøy Safteri får også plantene vokse litt etter litt.
Når rabarbraen er høsteklar, må vi arbeide raskt. Stilkene skal høstes, vaskes og presses mens de fremdeles er ferske og saftspente. Deretter blander vi juicen etter vår faste oppskrift før drikken pasteuriseres og tappes på glassflasker.
Vi gjør selv hele arbeidet fra åker til ferdig flaske. Produksjonen må finne sin plass mellom gårdsdrift, to små barn og Ingars arbeidsperioder i Nordsjøen. I de travleste ukene får vi god hjelp av besteforeldre og venner, og mye blir gjort om kvelden etter at barna har lagt seg. Barna får også være med når det passer, særlig under høsting og vasking.
Slik har vi bygget Karmøy Safteri: ikke gjennom ett stort sprang, men gjennom mange små. Noen frøposer. Tusenvis av planter. Utallige smaksprøver. Kveldsarbeid, gode hjelpere og troen på at noe enkelt og lokalt kunne bli til noe mer.
Sommeren 2026 åpnet vi et selvbetjent gårdsutsalg på Ferkingstad. Her kan folk komme innom når det passer og kjøpe med seg produkter direkte fra gården. Samtidig arbeider vi videre med nye ideer og produkter basert på råvarene vi dyrker selv.
Men historien vår begynte ikke med flaskene, oppskriften eller utsalgsstedene.
Den begynte med én gammel rabarbraplante som sto blant stein og busker, på en værhard gård ytterst mot havet. En plante som hadde overlevd der annet måtte gi tapt – og som viste oss veien videre.
Det er fortsatt slik vi bygger Karmøy Safteri: med tålmodighet, gode råvarer og ekte håndverk fra Karmøy.